Hvor tallene kommer fra

Når fisk selges første gang, skriver kjøperen en sluttseddel: hvilket fartøy, hvilken art, hvor mye, hvor den er fanget, hvor den ble landet og hva den ble betalt med. Fiskeridirektoratet publiserer alle sedler fra 2000 og fram til i går – rundt 30 millioner linjer. Én linje er én art fra én landing; en sluttseddel er én transaksjon.

Dataene lastes ned og bygges på nytt hver natt. Filene for de siste årene blir oppdatert fortløpende av Fiskeridirektoratet, så tall for de siste månedene kan endre seg litt.

• Vekt er rundvekt (hel fisk). Landingsdokumenter som senere erstattes av sluttsedler telles bare for den delen som ennå ikke er solgt, så ingenting telles dobbelt.
• Verdi er førstehåndsverdi i løpende kroner. Fiskeridirektoratet holder tilbake verdien de siste rundt tolv månedene; for den perioden viser vi en estimert verdi, alltid merket «est.». Estimatet er vekt × snittprisen for arten, tilstanden og fersk/fryst det siste året med publisert verdi, justert for hvordan prisen på arten utviklet seg de tre siste publiserte månedene (dempet, siden en prisøkning sjelden fortsetter fullt ut). Testet bakover i tid bommer det med rundt 15 % per art og måned; når prisene endrer seg raskt, kan totalen bomme med 10–25 %. Der salgslagene publiserer sin egen omsetning hittil i år (Råfisklaget, Sildelaget og Vest-Norges Fiskesalslag), rettes prisnivået i tillegg mot den, slik at summen treffer salgslagets tall. Faste forskjeller mellom salgslagets og Fiskeridirektoratets verdi (målt på fjoråret) er trukket fra. Volumet endres aldri – det er alltid Fiskeridirektoratets.
• Kommuner er oversatt til dagens inndeling med SSBs endringshistorikk: Vågsøy og Selje blir Kinn, og gamle kommunenummer følger med over til dagens. Når en kommune er delt, avgjør mottakets posisjon; ellers brukes hovedetterfølgeren.
• Mottak kobles fra sedlenes stasjonsnummer (Mattilsynets godkjenningsnummer) til kjøperregisteret. Mottak vi ikke finner adresse for, vises på kommunenivå og merkes «ikke koblet» – aldri som et presist punkt. Numre slås sammen under dagens nummer bare når kjøperregisteret bekrefter at begge numrene er samme kjøpssted, eller når vi har bekreftet det manuelt (merket «bekreftet manuelt»; i dag bare Tromsøterminalen, T9199 → TF9199). Andre numre med ny fylkesbokstav kobles ikke – de vises bare som «mulig anlegg, ikke bekreftet».
• Fartøy identifiseres med Fiskeridirektoratets fartøy-ID der den finnes (navn kan byttes og deles av flere fartøy, så navn brukes aldri). Uten fartøy-ID – utenlandske fartøy og noen norske – regnes rader bare som samme fartøy når flagg, registreringsmerke og kallesignal alle er like; merker og kallesignal kan gjenbrukes av et annet fartøy senere.
• Tang og tare er med i sluttseddeldataene og i totalene – rundt 7 % av rundvekten, men nesten ingen verdi. Når mottak og kjøpere rangeres eller sammenlignes på vekt, holdes det utenfor som standard (merket «Uten tang og tare» i filteret).
• Kjøper er selskapet som eier mottaket (org.nr i kjøperregisteret). Bare mottak som er koblet til kjøperregisteret har kjøper, så kjøpertall dekker ikke fangst til ukoblede mottak eller i utlandet.
• Uker og «hittil i år»: uke er ISO-uke holdt innenfor kalenderåret – dagene i januar som hører til forrige års siste uke telles i uke 1, og dagene i desember som hører til neste års uke 1 telles i uke 52. «Hittil i år» sammenligner 1. januar til samme dato hvert år.
• Rederi er fartøyets eier i første ledd det aktuelle året (Fiskeridirektoratets eieroversikt per 31.12.). Selger på seddelen kan være et annet selskap.
• Fangstfelt har egne polygoner fra 2018; før det brukes Fiskeridirektoratets punkt for feltet. Rundt en tidel av vekten er tatt utenfor statistikkområdene (bl.a. Antarktis) og har ingen posisjon.

Inneværende år viser vi fartøyets faktiske årskvote og den fangsten som er belastet kvoten, fra Fiskeridirektoratets kvoteregister (daglig registeruttrekk). Kvoten er fartøyets maksimalkvote i grupper som er overregulert, og utnyttelse over 100 % kan skyldes kvoteleie, overføringer eller fleksibilitet mellom år. Fdir publiserer bare inneværende år, så vi arkiverer hvert uttrekk; siste uttrekk i et år blir fasiten for året. Registerkvoter som ikke hører til ordningene under (blåkveite, snabeluer, snøkrabbe m.fl.) vises som egne ordninger.

På Kvoter i år og på hvert fartøy vises kvotene slik registeret deler dem: per kvotegruppe (tillatelse × fiskeslag × område). «Igjen» er kvote minus fisket per fartøy (aldri under null). Tempo sammenligner andelen av kvoten som er fisket med hvor stor del av årsfangsten de samme fartøyene normalt har landet innen samme dato (median av de tre foregående årene, fra sluttsedlene): «i rute» innenfor −15 til +10 prosentpoeng. En kvote er ikke begrensende når den er over tre ganger det fartøyene fisker av arten i et normalt år – typisk hyse og sei i kystflåten, der maksimalkvotene er langt større enn fangsten.

Gruppekvotene for de viktigste fiskeriene (torsk, hyse og sei nord for 62°N, nvg-sild, makrell, nordsjøsild, kolmule, blåkveite, snabeluer, snøkrabbe, vassild og kongekrabbe) er lagt inn fra reguleringsforskriftene, med paragraf og versjon. Der gruppekvote finnes, måles fisket og tempoet mot den – i kystflåten er summen av fartøyenes maksimalkvoter mange ganger gruppekvoten. Gruppekvotene er ikke justert for overføringer mellom år, og åpen gruppe er ikke med fordi fartøyene der ikke har kvoter i kvoteregisteret. Kvoter i britisk sone, EU-sonen og Færøysonen er delkvoter («hvorav») av kvoten i hovedområdet og telles ikke i tillegg.

Tidligere år: Fiskeridirektoratet publiserer hvert fartøys kvotefaktorer (fisketillatelser per 31.12.), men ikke historiske kvoter i tonn. Kvoten er faktor × en kvoteenhet som settes i de årlige reguleringsforskriftene og endres gjennom året.

Vi samler faktorene i 32 kvoteordninger – grunnkvote, strukturkvote og ID-kvote i samme gruppe teller sammen – og kobler dem til fangsten som belastes kvoten: riktig art, område (nord eller sør for 62°N), redskap og kvotetype, fordelt på oppgitt kvotefartøy.

Beregnet kvote er fartøyets faktorer × gruppens fangst per faktor. Utnyttelsen er derfor relativ: 100 % betyr at fartøyet har fisket like mye per faktor som gruppen i snitt – ikke at kvoten er oppfisket. Kvoteleie, overføringer mellom år og justeringer gjennom året er ikke med. Der kvoteenheten fra forskriften er lagt inn, vises absolutt utnyttelse. Fartøy med to ordninger som kan telle samme fangst, vises som «delt».

• Fartøy- og selgerdata er tynne i de eldste årene: Fartøy ID mangler i 2000, og selger er oppgitt for 22 % av vekten i 2000 mot 93 % i dag.
• Britisk økonomisk sone har egen kode først fra 2021; før det inngår den i EU-sonen.
• Fangst landet i utlandet har ikke norsk landingskommune og vises som «Utlandet».
• Priser påvirkes av størrelse, kvalitet, tilstand og redskap. Sammenlign kilopriser med forsiktighet.
• Tallene er ikke offisiell statistikk. Fiskeridirektoratets egen statistikk kan avvike på grunn av tidspunkt og avgrensning.

Enkeltpersonforetak og privatpersoner som eier fartøy vises uten navn og organisasjonsnummer – i lister, sedler, søk, API og MCP. Aksjeselskaper og andre selskaper vises med navn og data fra Brønnøysundregistrene. Fiskeridirektoratets maskerte ID-er for private eiere vises aldri.

• Fiskeridirektoratet – Fangstdata (sluttsedler og landingsdokumenter) – Alle landinger fra 2000 – art, vekt, verdi, fartøy, mottak og fangstfelt. Én fil per år.
• Fiskeridirektoratet – Fartøyregisteret – Dagens fartøy: mål, motor, byggeår, IMO og eiere. IMO-numrene arkiveres, så de beholdes når fartøy slettes.
• Fiskeridirektoratet – Kvoteregisteret (registeruttrekk) – Årskvote og kvotebelastet fangst per fartøy og tillatelse i år – grunnlaget for Kvoter. Arkiveres hver dag.
• Fiskeridirektoratet – Fartøy, eiere og fisketillatelser – Eier i første ledd per år (rederi) og kvotefaktorer per fartøy per 31.12.
• Fiskeridirektoratet – Kjøperregisteret – Mottakene: Mattilsynets godkjenningsnummer, adresse og kjøperen som eier anlegget.
• Fiskeridirektoratet – Kartlag: fangstfelt og anløpskaier – Fangstfeltene og hovedområdene på kartet, og fiskerikaiene.
• ICES (Det internasjonale råd for havforskning) – Kvoteråd og bestandsvurderinger – Kvoterådet per bestand og år (rådsdatabasen) og ICES' anslag for fangst og gytebestand (bestandsvurderingene) – rapporten Kvoteråd og fangst.
• Havforskningsinstituttet (med VNIRO for Barentshavet) – Kvoteråd og avtalte kvoter – Kvoterådene per bestand – også for Barentshavet fra 2022, der HI og VNIRO gir rådet – og avtalte totalkvoter, eller summen av landenes kvoter når de ikke er enige.
• Lovdata – Reguleringsforskriftene – Gruppekvoter i tonn per fiskeslag og fartøygruppe, med paragraf – lagt inn for hånd.
• Norges Råfisklag – Omsetning hittil i år – Total omsetning for salgslaget, også hele fjoråret – retter estimert verdi for arter uten egne tall.
• Norges Råfisklag – Månedspriser per art – Torsk, hyse, sei, reke og kongekrabbe per måned (norske fartøy): prisretting per måned for torsk, hyse og sei, og Siste priser.
• Norges Råfisklag – Fisknytt (ukerapport) – Ukas omsetning og priser per art: prisretting per måned for tolv hvitfisk- og flatfiskarter (brosme, lange, uer, kveite …).
• Norges Råfisklag – Minstepriser – Gjeldende minstepriser, vist som gulv under Siste priser.
• Norges Sildesalgslag – Omsetning hittil i år og siste uke – Per art, også delt på konsum og mel/olje og på norske båter – retter estimert verdi og vises under Siste priser.
• Norges Sildesalgslag – Omsetningsstatistikk for året (PDF) – Hele fjoråret per art, konsum og mel/olje – retter estimert verdi for slutten av fjoråret til Fiskeridirektoratet publiserer den.
• Vest-Norges Fiskesalslag – Omsetning hittil i år og siste uke – Per art – retter estimert verdi og vises under Siste priser.
• Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag – Omsetning hittil i år (ukerapport) – Per art, inkludert biprodukter, også hele fjoråret – retter estimert verdi.
• Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag – Referansepriser – Faktiske snittpriser for fryst sei og torsk de siste to ukene, per størrelse og kvalitet – vist under Siste priser.
• Statistisk sentralbyrå – Utenrikshandel med varer (tabell 08799) – Eksport av fisk per varenummer og måned fra 2015: rapporten Eksport og eksportprisen i prisestimatet.
• Norges Bank – Valutakurser – Månedssnitt for EUR, USD og GBP: rapporten Pris og valuta.
• Brønnøysundregistrene – Enhetsregisteret og Regnskapsregisteret – Selskapsinformasjon og regnskap for rederier og kjøpere.
• Statistisk sentralbyrå – Kommuneinndeling over tid (KLASS 131) – Kommunenummer over tid, sammenslåinger og delinger – så historiske landinger vises i dagens kommuner.
• Kartverket – Kommuneinfo og adresser – Kommunesentre og adresser – posisjon for mottak som mangler koordinater.
• Kystverket – Hovedled og biled – Farledene langs kysten – avstand sjøveien fra fangstfelt til mottak.
• Natural Earth – Kystlinje (land og småøyer) – Land og øyer for avstand sjøveien.

Alle datakilder med oppdatering, lisens og når de sist ble hentet →

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Fiskeridirektoratet, Brønnøysundregistrene og Kystverket. Les NLOD 2.0. Kommunenummer og endringshistorikk fra SSB (KLASS 131), eksport av fisk fra SSB (tabell 08799) og adresser og kommuneinfo fra Kartverket, alle under CC BY 4.0. Les CC BY 4.0.

Full Stack Consult har endret dataene: kildene er koblet sammen, kommuner er oversatt til dagens inndeling, mottak er koblet til kjøperregisteret, verdi er estimert der Fiskeridirektoratet ikke har publisert den (og rettet mot salgslagenes omsetningsstatistikk), kvoteutnyttelse er beregnet, SSBs eksport er koblet til art og produktform, og avstand sjøveien er beregnet langs Kystverkets farleder med kystlinje fra Natural Earth (allemannseie). Bruker du tallene videre, gjelder de samme lisensene: oppgi kildene og at dataene er bearbeidet. Dataene er også tilgjengelige via API og MCP.